De største norske ISPene

Internett var tidlig på plass i Norge. Vi var midt i vår gullalder og staten hadde enorme midler å investere i utviklingen av infrastrukturen. Universitetene her i landet brukte en tidlig versjon av internett allerede på 70-tallet, like etter at amerikanske høyskoler omfavnet ideen. Den kommersielle bruken eksploderte dog på 90-tallet, når alle fikk muligheten til å kjøpe et domenenavn. Bruken av internett reguleres gjennom store leverandører – disse kjøper retten til å tilby nettverkstilkoblinger i landet og kjemper om markedsandelene. Disse leverandørene kalles for ISP-er, fra det engelske Internet Service Provider, altså leverandør av internettjenester. Den første i Norge var Oslonett, som ble stiftet fra Universitetet i Oslo, men Telenor kom raskt på banen og kjøpte seg inn i store andeler av markedet. Norge ble raskt en av de ivrigste nasjonene i verden hva angår bruk av internett. En tredel av alle nordmenn brukte internett ukentlig så tidlig som i 1999! Knutepunktet for internett i Norge er NIX, Norwegian Internet Exchange, som organiserer og administrerer all trafikken i landet. De ulike leverandørene oppbevarer og sender informasjonen mellom servere utplassert rundt omkring på norsk jord.

Leverandører av bredbånd

Fra tidlig av var det Telenor som tok på seg ansvaret med å spre internett til alle kriker og kroker av landet. Telenor har bygd egne antenner fra de sørligste skjærene til de nordligste viddene – derfor står de rettmessig for rundt halvparten av alle tilkoblinger i Norge. Telenor er dessuten blant de største innen GSM-nettverk og andre kommunikasjonstjenester, men internett er deres sentrale fokus. Etter å ha dekket hele Norge med bredbånd, var det fritt frem for mobilt internett. Nå vil folk ha bredbånd på telefonen, og Telenor har derfor også stått for 4G-nettet. De andre store tilbyderne av internett i Norge er Get, Nextgentel og Broadnet, deretter kommer mindre selskap som Lyse. Nettverket i Norge er fortsatt under stadig utvikling, derfor er det viktig å velge en ISP som følger med i tiden. Telenor har formet den norske infrastrukturen, det er altså liten grunn til å tvile på dem.

Fra UPC til Get

Hvis du husker internettboomen i Norge på 90-tallet, husker du sikkert UPC. Dette var en av de første store norske ISP-ene, og var Europas første innen IP-telefoni. På begynnelsen av 2000-tallet ble UPC Norge derimot solgt til et britisk selskap, og siden dette har de investert store penger i fiberoptikk. Get tilbyr nå både IP-telefoni, lynraskt bredbånd (fiber er det raskeste du får) og digital TV. Mange velger å ta en pakkedeal for å spare penger. Vi kan anbefale Get varmt hvis du tilbringer noen kvelder i uken foran TV-en.

Mobilt bredbånd

Nå om dagen handler alt om mobilt bredbånd. Alle vil ha nettet med seg mens de er på farten, og enda flere bruker mobilnett til å surfe på hytta eller båten, noe vi har snakket om i en annen artikkel. Dermed har det vært viktig for ISP-er i Norge å utvikle sitt eget 4G-nett. Den nyeste teknologien har tatt over verden, og infrastrukturen som bygges tillater å motta enda sterkere signaler når mulighetene endelig oppstår. Nettet vil utvikle seg lynraskt, og man regner med at vanlig bredbånd (via ledninger i hjemmet) vil forsvinne med tiden. Akkurat som hustelefonen gjorde.

Telenor og Telia

De største tilbyderne av mobilt bredbånd i Norge er Telia og giganten Teleno. Begge har vært med på utviklingen av det mobile nettverket i landet, og tilbyr dekning selv i de fjerneste strøk.

ICE

Vil du ha bredbånd på hytta eller båten, er ICE et meget godt valg. Den norske ISP-en har egne routere som du setter akkurat der du vil, og fanger Wi-Fi på stedet. Smidigere blir det nesten ikke, og rimelige priser gjør det mulig å gå over til ICE helt og holdent (hvis man har et moderat behov for trafikk).